Det viser tall fra en den globale undersøkelsen , der Â鶹ԭ´´ og Oxford Economics har spurt 2 600 bedriftsledere i 13 land* om deres AI-investeringer.

Den gjennomsnittlige virksomheten i undersøkelsen, venter i år en avkastning på 21 prosent på sine AI-investeringer, tilsvarende 6,3 millioner amerikanske dollar (ca. NOK 63 millioner). Det er opp fra 16 prosent i fjor. Særlig forventningene til agentbasert AI, der AI-systemer selv planlegger og utfører oppgaver innenfor gitte rammer, har økt markant. Samtidig som selskapene investerer mer enn noen gang, med NOK 280 millioner i snitt, er det kun 3 prosent av selskapene som anser seg som selv fullt forberedt på å ta i bruk AI-agentene.

Styring og kontroll henger etter

Tallene i rapporten viser samtidig at mange organisasjoner mangler grunnleggende mekanismer for styring og kontroll av AI.

– Oxford Economics finner at kun 12 prosent av virksomhetene mener de er fullt klare til Ã¥ styre AI. Under halvparten har et register over agentene som opererer i virksomheten… under halvparten! Forestill deg at det samme gjaldt ansatte eller eksterne konsulenter. Du ville ikke sovet godt om natten. I tillegg mangler halvparten logger over agentenes beslutninger, og over 40 prosent har ingen tilgangs- og rettighetsstyring for sine agenter. Kanskje er det derfor nesten halvparten allerede har opplevd datalekkasjer fra uautorisert bruk av AI. Det er ganske alvorlige tall, sier David Pontoppidan, Head of Business AI Nordic & Baltic i Â鶹ԭ´´.

Han ser samtidig ingen tydelig forskjell mellom Norden – som ellers ofte fremheves som digitalt ledende – og resten av Europa når det gjelder evnen til å integrere AI i forretningsprosessene.

Kun få virksomheter er klare for AI‑agenter

Bak de økende forventningene viser undersøkelsen et paradoks: Kun 3 prosent av virksomhetene vurderer at de er fullt forberedt på å ta i bruk AI‑agenter.

Ifølge Â鶹ԭ´´s nordiske og baltiske AI-sjef skyldes dette blant annet at AI-debatten i for stor grad fokuserer pÃ¥ modeller fremfor fundamentet som skal skape verdi i praksis.

– Fascinasjonen for modellaget har blitt usunn, og det er alvorlig. Den offentlige samtalen dreier seg om benchmarks og lanseringer av de nyeste modellene som Claude Fable 5 og GPT‑5.6 Sol, samtidig som 73 prosent av virksomhetene peker på datakvalitet som den viktigste årsaken til at de får mindre verdi ut av AI enn de burde, og 79 prosent jevnlig opplever AI‑output av lav kvalitet som skaper merarbeid, sier David Pontoppidan.

David Pontoppidan samarbeider daglig med noen av de viktigste og mest komplekse virksomhetene i Norden for å skalere forretningsverdien av deres enterprise-AI-investeringer. Han opplever at det er stor avstand mellom «demooppsett» i kontrollerte miljøer og hvor klare virksomheter faktisk er til å drive AI som en industrialisert kapasitet.

– To virksomheter kan kjøre agentbaserte arbeidsflyter basert på samme modell og få vidt forskjellige resultater. Og det har lite å gjøre med hvor dyktige utviklerne er. Det handler snarere om hvordan man angriper oppgaven. Etter min mening er dette en strategisk diskusjon som bør starte i toppledelsen: Hvor skal verdien skapes, hvordan måler vi den, og hvilke beslutninger skal vi aldri overlate til en agent? Modellvalget kommer langt senere.

Ekspertens råd: Modeller kan leies. Fundamentet må eies

Hvis virksomheter skal realisere verdien af agentbasert AI, hander det ifølge David Pontoppidan om a koble teknologien til de prosessene, dataene og styringsmekanismene som allerede driver virksomheten.

– Mitt beste råd er å la agentene flytte inn der virksomheten allerede opererer: i systemene som kjenner deres data, prosesser, roller og kontroller. På den måten arver agentene fundamentet fra dag én, og man kan bruke ressursene på det kun mennesker kan: å designe hvor dømmekraften skal ligge i prosessene.

Hvis ambisjonen snarere er å unngå å bli hengende etter, er rådet enklere: bygg ikke et parallelt AI‑landskap ved siden av virksomheten. Integrer intelligensen i plattformene som allerede driver kjerneprosessene, slik at registre, rettigheter og revisjonsspor følger med.

Hos de fleste virksomheter er fundamentet allerede på plass. Det de mangler, er å koble på intelligensen. Det er egentlig rapportens korteste konklusjon: Modeller kan leies. Fundamentet må eies.

Les hele rapporten her:

* Australia, Brasil, Canada, Frankrike, India, Italia, Japan, Kina, Singapore, Storbritannia, Thailand, Tyskland og USA

Om Â鶹ԭ´´
Som en global leder innen virksomhetskritiske applikasjoner og forretnings-AI, representerer Â鶹ԭ´´ (NYSE:Â鶹ԭ´´) koblingen mellom virksomhet og teknologi. I over 50 Ã¥r har organisasjoner stolt pÃ¥ Â鶹ԭ´´ for Ã¥ fÃ¥ frem sitt beste ved Ã¥ forene forretningskritiske operasjoner pÃ¥ tvers av økonomi, innkjøp, HR, forsyningskjede og kundeopplevelse. For mer informasjon, besøk Ìý´Ç²µÌý

Oversikt:
µþ±ð²õø°ì
Følg Â鶹ԭ´´ pÃ¥ och
Â鶹ԭ´´ Â鶹ԭ´´ Room – press@sap.com

Â鶹ԭ´´ekontakt
Ulrika Wass
Â鶹ԭ´´ Nordic Integrated Communications
Telefon: +46 73 827 1074
·¡â€‘p´Ç²õ³Ù: ulrika.wass@sap.com

The post Halvparten av selskapene har ingen oversikt over sine egne AI-agenter appeared first on Â鶹ԭ´´ Norge Nyheter.

– AI er en banebrytende teknologi. Vi vil gjerne hjelpe kundene vÃ¥re med Ã¥ ta i bruk potensialet kunstig intelligens har, sier Martin Heinig, Head of New Ventures & Technologies  i Â鶹ԭ´´.

Selskapet har utviklet forretningsprogramvare siden 1972 med ressursplanlegging som hovedfokus. Gjennom årene har løsningene bredt seg til å omfatte HR, Finans, CRM, Supply Chain og flere andre områder som berører de fleste bedrifter.

Og nettopp behovet for Ã¥ knytte sammen ulike omrÃ¥der innad i en bedrift har vært utgangspunktet for utviklingen av Â鶹ԭ´´s nyeste satsing, AI-assistenten Joule.

I motsetning til en vanlig chatbot som kun kan gi opplærte svar, kan man interagere med Joule. Assistenten kan både gi svar på oppfølgingsspørsmål og komme med løsningsforslag, og vil kunne korte ned lange prosesser som vanligvis ville krevd en rekke ledd.

– Joule kommer ikke til å erstatte kollegaer, istedenfor er formålet at den skal forsterke de ansatte. Man får en assistent, eller co-pilot, til daglige oppgaver, som kan hjelpe deg å automatisere en rekke prosesser. En tidsbesparer, rett og slett, forteller Heinig.

Med ambisjoner om Ã¥ bli verdensledende leverandør av AI for selskaper innen 2025 tar Joule en sentral plass i Â鶹ԭ´´s videre strategi. Heinig er tydelig pÃ¥ virkningen Joule vil ha for kundenes selskaper:

– Det vil endre flere deler av bedriften. Joule kan besvare spørsmål, i tillegg til å være behjelpelig på utviklersiden og å hjelpe til med å lage programvarefunksjoner raskere.

Høye ambisjoner

OgsÃ¥ Marius Vetter, administrerende direktør i Â鶹ԭ´´ Norge, har stor tro pÃ¥ den nye AI-satsingen, som vil kunne forandre bedriftene som samtlige nordmenn er i kontakt med hver eneste dag.

– Alle er i kontakt med Â鶹ԭ´´ hver eneste dag – fra du stÃ¥r opp om morgenen og lager frokost, til du tar bussen, bruker mobilen din, nÃ¥r du handler pÃ¥ butikken og nÃ¥r du legger deg om kvelden, forteller Vetter.

De fleste av landets aller største virksomheter bruker forretningssystemer fra Â鶹ԭ´´, som er markedsleder i Norge. SÃ¥ mye som 87 prosent av verdens handel kommer fra Â鶹ԭ´´s kunder, og 77 prosent av verdens transaksjoner knyttes til Â鶹ԭ´´.

Men bedriften leverer ogsÃ¥ løsninger til smÃ¥ og mellomstore selskaper, og har et eget vekstprogram rettet mot start-ups. SÃ¥ mye som 80 prosent av Â鶹ԭ´´s kunder er mellomstore virksomheter.

– Vi har jobbet med AI i veldig mange år og ønsker å levere robuste, kundevennlige løsninger til både store og små bedrifter. Utfordringen med AI har vært at man har trengt tung kompetanse på det selv –  frem til nå. Generativ AI er langt mer anvendelig for folk flest, sier Vetter.

Stor innvirkning

Â鶹ԭ´´s visjon for Joule er at ansatte skal kunne bruke AI-assistenten som en kollega, som sitter pÃ¥ all informasjonen som samtlige andre kolleger har. Informasjonsinnhenting som vanligvis kan ha tatt flere dager eller uker, kan oppnÃ¥s pÃ¥ et øyeblikk med Joule.

– Vanligvis må man først gå til en kollega for å få noe informasjon der, og så til en annen for å finne andre data der. Deretter må du kanskje til både en tredje og fjerde kollega, inn i ulike systemer og dashboards for å finne rapporter, og deretter lage en presentasjon for å si noe om tallene. Nå kan man bare spørre Joule, så man sparer utrolig mye tid, forteller Vetter.

AI-assistenten kan svare på konkrete spørsmål som eksempelvis salgstall for siste kvartal i en spesifikk region. Når Joule deler tallene kan man stille ytterligere oppfølgingsspørsmål om eventuelle avvik, om det er solgt mer eller mindre enn forventet, og hva som er årsaken.

– Vi er i en tidlig fase, men Joule virker og blir lansert innenfor stort sett alle løsningene vi har, forteller Vetter.

AI-assistenten fungerer med generell tilgjengelighet fra slutten av november for Â鶹ԭ´´ SuccessFactors og Â鶹ԭ´´ Start (inngangspunkt for Â鶹ԭ´´s skyløsninger). S/4 Cloud (offentlig) pÃ¥ veikart for februar 2024 hvor CX, Ariba og BTP følger.

Enorme tidsbesparelser

Til tross for at Vetter mener AI har kommet for å bli, tror han ikke folk blir arbeidsledige med det første. Derimot mener han det kommer til å bli behov for en ny tilnærming til utdanning og arbeid.

– Virksomheter er nødt til å tenke annerledes. Før var det sånn at man utdannet seg, kom seg i arbeid, og kanskje byttet jobb et par ganger i løpet av karrieren. Nå må man i større grad utdanne seg selv på nytt gjennom karrieren, enten ved å gå tilbake på skolebenken eller ved at bedriften tilrettelegger for utvikling, sier Vetter.

– Det er ikke sånn at bedrifter kommer til å si opp de ansatte fordi AI kan gjøre all jobben. De kommer fortsatt til å trenge folk, men kanskje på en litt annen måte.

Han peker på lignende nyvinninger som i sin tid forenklet prosesser og skapte nye behov i arbeidsmarkedet.

– Informasjonsinnhenting var en lang prosess før. Man måtte til biblioteket og hente bøker, kanskje henvende deg til forskere – mens nå kan du gjøre et kjapt søk på internett.

Nye utfordringer

Det er ikke sånn at bedrifter kommer til å si opp de ansatte fordi AI kan gjøre all jobben. De kommer fortsatt til å trenge folk, men kanskje på en annen måte.

PÃ¥ samme mÃ¥te bruker Â鶹ԭ´´s AI-assistent data som allerede ligger i forretningssystemet, og kombinerer det med data som ligger utenfor bedriftens systemer.

– Dataene er jo der, men vi har ikke klart å utnytte det på samme måte før. Den generative AI-delen kan tolke dataene og komme med det mest sannsynlige svaret, som gjør at vi er i stand til å interagere med den, sier Vetter.

Den kunstige intelligensen tar i bruk benchmarkdata for å evaluere bedriftens prosesser, og kan på den måten identifisere hvor problemene ligger og hvilke områder som kan forbedres. Man kan også se hvordan bedriften gjør det sammenlignet med andre virksomheter.

– Alle bedrifter har en rekke prosesser, men er de organisert på best mulig måte for å være mest effektive? Noen av prosessene man driver med i organisasjonen er kanskje opp mot 20 år gamle, og da er det på tide å fornye seg. Da kan man spørre Joule om forslag til forbedringer, forklarer Vetter.

Oppdager forbedringspotensiale

Kunstig intelligens er ikke gratis, verken i kroner eller for miljøet. Derfor har Â鶹ԭ´´ lagt tydelige føringer for hvordan AI-bruken skal være sÃ¥ bærekraftig som mulig, ved Ã¥ unngÃ¥ unødvendig bruk av strøm og større datasentre for Ã¥ takle mengden datakraft som kreves.

– Â鶹ԭ´´ koder og lager programvare som ser etter mÃ¥ter som gjør at vi kan bruke mindre datakraft, forteller Vetter.

Han er tydelig på hvilken posisjon kunstig intelligens kommer til å ha i tiden som kommer.

– AI er en naturlig del av fremtiden. De færreste kan forestille seg en dag uten internett eller mobil, og jeg tror AI kommer til å bli en like stor selvfølgelighet for mange fremover.

Originally published in on 20 November 2023.

The post Vil du ha bedre rÃ¥d enn din smarteste kollega kan gi deg? appeared first on Â鶹ԭ´´ Norge Nyheter.