Mange land responderer på det nye geopolitiske situasjonen ved å investere tungt i datasentre, basert på antakelsen om at eierskap til fysisk infrastruktur for sky, data og kunstig intelligens automatisk gir uavhengighet. Men ved å likestille servere og prosessorer med suverenitet, overser man realiteten av global, teknologisk, gjensidig avhengighet.

Selv når et datasenter drives av en lokal leverandør innenfor egne landegrenser, er de viktigste komponentene, som prosessorer, nettverksutstyr, og AI-modeller, nesten alltid designet eller produsert i utlandet. Å oppnå full teknologisk selvforsyning ville innebære å utelukke all utenlandsk maskinvare og dermed også den utenlandske programvaren som er dypt integrert i både næringsliv og offentlig administrasjon. En slik strategi er verken praktisk eller økonomisk bærekraftig. Det ville isolert ethvert land fra den kontinuerlige strømmen av innovasjon fra resten av verden.

I stedet for å jage selvforsyning, bør land investere strategisk og innføre pragmatiske reguleringer med hensikt å oppnå resultater snarere enn teoretiske idealer. Ekte digital uavhengighet handler om å opprettholde kontroll over kritiske data og eiendeler, samtidig som man utnytter de beste tilgjengelige teknologiene i tråd med nasjonale interesser.

Med det som utgangspunkt, blir prioriteringene tydelige:

For det første bør myndighetene investere ressursene der de gir størst effekt. Den virkelige konkurransen handler ikke om hvem som eier flest servere, men om hvem som utvikler og kontrollerer programvaren og AI-applikasjonene som driver fremtidens industri. Dette er arenaen der uavhengighet og langsiktig konkurransekraft virkelig avgjøres, og der offentlige investeringer gir størst avkastning. Myndigheter som evner å fremme bruk av programvare og kunstig intelligens i næringslivet og offentlig sektor, skaper også naturlig etterspørsel etter datasentre og prosessorer. Konsekvensen? De oppnår begge mål samtidig.

For det andre krever ikke alle data samme nivÃ¥ av digital uavhengighet, og høyere nivÃ¥er innebærer naturligvis høyere kostnader i form av tid og penger. Informasjon som er avgjørende for nasjonal sikkerhet, krever de høyeste kontrollnivÃ¥ene, med sikkerhetsklarert personell i kontrollerte omgivelser. I andre tilfeller kan en tilnærming som sikrer uavhengighet gjennom datalokalisering, for eksempel i helsevesenet, være passende. Til slutt kan mindre sensitive data og standard forretningsapplikasjoner trygt og kostnadseffektivt kjøres i betrodde skyløsninger, sÃ¥ lenge de oppfyller anerkjente cybersikkerhetsstandarder. Â鶹ԭ´´ tilbyr allerede et slikt spekter av løsninger til sine kunder.

For det tredje bør myndighetene ta i bruk internasjonale uavhengighetsstandarder (som ISO, IEC osv.) i stedet for å utvikle egne regler. Felles standarder gjør det mulig for flere leverandører å delta i markedet og oppnå stordriftsfordeler. De gjør det også mulig for myndigheter og bedrifter å bruke uavhengige løsninger som er vert hos naboland som følger de samme reglene. Dette vil føre til et bredere tilbud av uavhengige skyløsninger, til lavere kostnad og med raskere implementering i både offentlig og privat sektor.

For det fjerde bør myndighetene investere i utdanning, opplæring og forskning innen skyteknologi, data og anvendt kunstig intelligens. Slik kan de systematisk sikre lokal arbeidskraft med ferdighetene og kompetansen som trengs for å ta nasjonens digitale skjebne i egne hender. Også her handler uavhengighet om langt mer enn å kjøpe og eie maskinvare.

Avslutningsvis handler det om en felles forståelse av at et lands digitale fremtid ikke avgjøres i serverrommene. Den formes av bedrifter og offentlige institusjoner som tar kloke og pragmatiske beslutninger om sin digitale uavhengighet og konkurransekraft. Man må fokusere på resultater fremfor teoretiske idealer, og å anvende den beste tilgjengelige teknologien for å skape varig verdi.

av Christian Klein, CEO i Â鶹ԭ´´

Notera: Opprinnelig publisert i Computerworld den 31. oktober 2025.

The post Digital uavhengighet handler om resultater, ikke teoretiske idealer appeared first on Â鶹ԭ´´ Norge Nyheter.

Det investeres for tiden svimlende summer i kunstig intelligens. «Stargate», et amerikansk initiativ for å bygge verdens største KI-senter, skal investere 500 milliarder dollar over de neste fire årene. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater kunngjorde nylig planer om å kjøpe hundretusener av avanserte KI-datachipper. Og på «AI Action Summit» i Frankrike tidligere i år forpliktet offentlige og private aktører seg til å investere over 300 millioner euro til å fremme KI i Europa.

Forventningene til den økonomiske gevinsten fra den nye teknologien er altså skyhøye. Likevel viser en fersk at 80 prosent av virksomheter internasjonalt fremdeles ikke har sett noen målbar effekt på lønnsomheten. Hvorfor er det så stort avvik mellom forventning og virkelighet?

Svaret er at KI ikke er en frittstående teknologi. For å realisere gevinstene, må teknologien være dypt integrert i forretningsprosessene. For at det skal lykkes, må virksomhetene ha tre pillarer på plass: moderne skybasert programvare, avansert databehandling og en sammenhengende KI-løsninger som er integrert med disse.

Utdaterte systemer

La oss begynne med programvaren. Alle vellykkede selskaper bruker programvare til å organisere og optimere virksomeheten – fra ordremottakelse og innkjøp til produksjon, levering og kundeservice. Likevel baserer mange virksomheter seg fremdeles på såkalte «on-prem»-løsninger: eldre systemer som kjører på virksomhetens egne servere (on-premise).

Virksomhetene har ofte et lappeteppe av vidt forskjellige programvareløsninger, der ulike applikasjoner er sydd sammen og modifisert – ofte uten å følge med på de nyeste teknologiske fremskrittene. Slike komplekse systemer er dyre å vedlikeholde, og gjør det vanskelig for virksomheter og ledere å reagere raskt og smidig på utfordringer og muligheter.

Det er også vanskelig å bruke KI effektivt i eldre miljøer. Modellene har vanskelig for å forstå virksomhetens indre logikk, å tolke fragmenterte og spredde datamengder, og å identifisere viktig informasjon.

Sky er en forutsetning

Første steg er derfor å gå over til moderne, skybasert programvare – altså applikasjoner som driftes sentralt i profesjonelle datasentre, oppdateres løpende og er tett integrert, slik at informasjon kan flyte sømløst på tvers av virksomheten.

For virksomheter er det raskere, enklere og mer oversiktlig å flytte til skyen, takket være etablerte metoder og avanserte digitale verktøy. Gevinstene er også større enn tidligere. Integrerte skyapplikasjoner fungerer fra start og dekker hele virksomhetens behov. En bilprodusent kan for eksempel redusere både tidsbruk og kostnader – fra bestilling og produksjon til levering. Tilsvarende gevinster gjelder i praksis for alle bransjer og arbeidsflyter.

Sky-migrering er derfor langt mer enn et IT-prosjekt – det er selve fundamentet for en gjennomgripende modernisering av virksomheten.

Magisk filkabinett

Når virksomheten først er i skyen, er det enkelt å legge til avanserte løsninger for databehandling. Tenk på avansert databehandling som et magisk filkabinett. Det lagrer og organiserer automatisk alle dokumenter, all informasjon og all data på riktig sted og i riktig rekkefølge – alltid oppdatert, søkbart, uten duplikater og feil, med smarte merknader og i riktig kontekst.

Kombinasjonen av integrerte skyapplikasjoner og avansert databehandling gir ledere et mer helhetlig bilde av virksomheten. Samtidig gjør teknologien det mulig for kunstig intelligens å hjelpe medarbeiderne med både repetitive oppgaver og grundige analyser og innsikter.

Videre blir det mulig å la digitale medarbeidere, også kalt KI-agenter, utføre komplekse arbeidsoppgaver. For eksempel kan agenter oppdage at fakturaer ikke har blitt betalt til forfall, finne ut hva som har gått galt, løse problemet og hindre at det skjer igjen.

Krever store endringer

Å dra nytte av KI krever altså at virksomhetene gjør store endringer. De må gå fra utdaterte «on-prem»-løsninger til moderne skyløsninger med avansert databehandling, og videre til å ta i bruk integrerte KI-agenter på tvers av hele virksomheten. Først da kan vi realisere det enorme potensialet som ligger i teknologien – og redefinere hvordan vi driver virksomheter og økonomier.

av Christian Klein, CEO Â鶹ԭ´´

Opprinnelig publisert i Computerworld den 28. august 2025.

The post Suksessoppskriften pÃ¥ KI appeared first on Â鶹ԭ´´ Norge Nyheter.